Visuell fortelling i høstmørket: planlegg bilder og tekst før vinteren

Midt på høsten endrer lyset seg raskt. Sola står lavere, skyggene blir lengre og fargene i ansikt og omgivelser får en varmere, mykere tone. For deg som skal sette sammen tekst og bilder til én historie er dette en fordel, men bare hvis du planlegger for det. Mange begynner å skrive først og tenker på bildene til slutt. Da ender de ofte med et par portretter tatt i hast i et rom med dårlig lys.

I kurset ser vi på visuell fortelling som en arbeidsmåte, ikke som et tillegg. Du bestemmer tidlig hva historien handler om, og hva bildene skal fortelle som teksten ikke gjør. Et bilde av en snekker som sliper et emne i verkstedet sier noe annet enn ordene om håndverket hans, og begge deler trengs.

Skriv derfor ned en kort setning om hva leseren skal sitte igjen med. Den setningen brukes senere som målestokk når du velger bilder, skriver bildetekster og bestemmer rekkefølge. Du slipper å famle når dagslyset blir knapt.

Før du ringer eller skriver til personen du skal portrettere, bør du ha en grov skisse av hele presentasjonen. Den trenger ikke være pen. Et A4-ark med seks ruter holder: åpningsbilde, to eller tre bilder som viser personen i arbeid eller omgivelser, et nærbilde, og et avsluttende bilde som gir ro. Ved siden av hver rute noterer du hvilket avsnitt i teksten bildet hører til.

Skissen hjelper deg også i samtalen med den du skal skrive om. Du kan forklare konkret hva du ønsker å fotografere, hvor lang tid det tar, og at personen selv kan si nei til enkelte situasjoner. Det skaper trygghet, og trygge mennesker er lettere å fotografere naturlig.

Husk at planen er et utgangspunkt. Når du kommer på stedet, vil virkeligheten ofte tilby bedre motiver enn de du tegnet. Behold skissen som støtte, og la deg overraske.

Den største praktiske utfordringen om høsten er tiden. Dagslyset varer kortere, og de gode timene kan være få. Avtal derfor bildeøkta tidlig på dagen eller tidlig på ettermiddagen, og sett av nok tid til å bli kjent med personen før kameraet kommer fram. Mange blir stive de første minuttene, og da hjelper det å ha noe annet å gjøre sammen.

Ved vinduer får du et mykt og pent sidelys, som egner seg godt til portretter. Slå av taklampene hvis de gir gulaktig lys som blander seg med dagslyset. Utendørs kan overskyet vær være en venn, siden skyene sprer lyset jevnt og gir få harde skygger.

Ta alltid med deg et alternativ for dårlig vær. En overbygd inngang, et verksted eller et kjøkken kan fungere like godt som et fint uteområde. Poenget er at bildene støtter teksten, ikke at de ser dramatiske ut.

• Avtal bildetid når det er lysest på dagen
• Bruk vindu som lyskilde fremfor taklampe
• Ha et innendørs alternativ klart
• Ta noen minutter til å snakke før du fotograferer

Bildetekster blir ofte skrevet til slutt og i hast. Det er synd, for de leses oftere enn løpende tekst. En god bildetekst forteller hvem eller hva som vises, hvor og i hvilken situasjon, og den føyer til noe teksten ellers ikke sier. Den gjentar ikke det leseren allerede ser.

Øv deg på å skrive tekstene mens bildene fortsatt er ferske i hukommelsen. Notér navn, stedsangivelser og små detaljer rett etter besøket, og kontroller stavemåten med personen selv. Feil i et navn under et portrett er en av de mest unødvendige feilene du kan gjøre.

I kurset arbeider vi med korte øvelser der du skriver tre ulike bildetekster til samme bilde, og vurderer hva hver av dem gir leseren. Du ser raskt hvordan små grep i ordvalg endrer hvordan et menneske framstår, og hvilket ansvar det legger på deg som forteller.

Når materialet er samlet, begynner det egentlige redigeringsarbeidet. Legg ut alle bildene ved siden av tekstutkastet og spør deg selv hva som faktisk bidrar. Noen bilder er pene, men sier det samme som et annet. Behold det beste av hver type og la resten ligge. En presentasjon med seks gjennomtenkte bilder fungerer ofte bedre enn femten tilfeldige.

Se også på rytmen. Veksle mellom nære og vide bilder, mellom stille og aktive situasjoner. La et bilde med mye luft komme etter et tett bilde. Les teksten høyt og sjekk at overgangene mellom avsnitt og bilder føles naturlige, uten at leseren må hoppe.

Til slutt viser du helheten til en annen person som ikke har vært med på arbeidet. Det de stopper opp ved, er ofte det som trenger ett siste løft. Og før noe publiseres, bør den portretterte få se hvordan hun eller han er framstilt, i tråd med det dere har avtalt.

• Velg bilder som sier noe ulikt
• Veksle mellom nære og vide utsnitt
• Les teksten høyt sammen med bildene
• La en utenforstående se helheten

Du trenger ikke vente på et stort oppdrag for å komme i gang. Velg et menneske i nærmiljøet, en nabo, en kollega eller en som driver en liten virksomhet, og spør om du får lage en liten fortelling om vedkommende. Avtal rammene tydelig, og vær ærlig om at dette er en øvelse.

Sett deg et begrenset mål: ett intervju, én bildeøkt og en tekst på noen hundre ord. Bruk skissen med seks ruter, ta bildene i godt lys, skriv bildetekstene og se på helheten med kritisk blikk. Når du er ferdig, noterer du hva som fungerte og hva du ville gjort annerledes.

Slike små prosjekter bygger rutine raskere enn teori alene. Etter to eller tre runder merker du at du tenker i bilder allerede mens du intervjuer, og at teksten din får en tydeligere rød tråd. Høsten er en god tid å gjøre det på, fordi lyset tvinger deg til å planlegge.