Slik gjør du bakgrunnsresearch før intervjuet: en praktisk veiledning

Før du åpner en eneste nettside, bør du kunne si i én setning hva profilen skal handle om. Er det en håndverker som har drevet samme verksted i tretti år, en lærer som har startet et lokalt prosjekt, eller en frivillig som holder en forening i gang? Vinkelen styrer hvilke kilder som er relevante, og uten den ender du lett med tjue åpne faner og ingen retning.

Skriv ned tre til fem spørsmål du ønsker svar på gjennom researchen alene, ikke gjennom intervjuet. Det kan være årstall, roller, hvem personen har jobbet sammen med og hva som tidligere er skrevet. Slike spørsmål skiller det du kan finne ut selv fra det bare personen kan fortelle.

Sett også en tidsramme. Researchen skal ikke bli en måte å utsette selve møtet på. For en vanlig profil er et par arbeidsøkter ofte nok, og da må du velge hva som er viktigst å grave i. Det valget er en del av håndverket, ikke et tegn på slurv.

• Formuler profilens vinkel i én setning
• Skriv ned hva du må finne ut før møtet
• Sett en fast tidsramme for researchen

Begynn bredt og gå så smalere. Søk på personens navn sammen med sted, arbeidsplass eller organisasjon, og se etter tidligere intervjuer, referater, årsmeldinger og offentlige registre. Lokale arkiver og bibliotek har ofte materiale som aldri dukker opp i et vanlig søk, og bibliotekarene hjelper gjerne til hvis du spør konkret.

Noter alltid hvor du fant hver opplysning, med dato for når du leste den. Det høres pedantisk ut, men det sparer deg for mye tid når du senere skal sjekke noe eller huske om et årstall kom fra en avis eller fra personens egen nettside. Et enkelt ark med kolonner for opplysning, kilde og dato er nok.

Vær oppmerksom på at mye på nettet er kopiert fra andre steder. Tre sider som sier det samme, kan i praksis være én kilde som er gjentatt. Prøv å finne det opprinnelige stedet opplysningen kom fra, og regn den bare som én kilde.

• Bruk arkiver, registre og tidligere artikler
• Skriv opplysning, kilde og dato i et eget ark
• Spor kopierte opplysninger tilbake til opphavet

Ikke alt du finner stemmer. Årstall forskyves, titler blir feilstavet og gamle opplysninger blir stående lenge etter at de ikke gjelder lenger. Sjekk viktige fakta mot minst to uavhengige kilder, og gi ekstra vekt til dokumenter som er skrevet nær tidspunktet det gjelder, fremfor tilbakeblikk skrevet mange år etterpå.

Vurder også hvem som har skrevet kilden og hvorfor. En egenpresentasjon forteller hvordan personen vil bli sett, og det er nyttig, men det er ikke det samme som en uavhengig beskrivelse. Det samme gjelder omtaler skrevet av venner, konkurrenter eller noen med en sak å fremme.

Merk hver opplysning som sikker, sannsynlig eller uavklart. De uavklarte tar du med til intervjuet som spørsmål, ikke som påstander. Det gir deg en ærlig måte å rette opp feil på uten å gjøre personen forlegen, og det viser respekt for at det er hun eller han som kjenner sin egen historie best.

• Sjekk viktige fakta mot to uavhengige kilder
• Vurder hvem som har skrevet og hvorfor
• Merk opplysninger som sikre, sannsynlige eller uavklarte

Samlet research er til liten nytte hvis du ikke finner igjen noe. Lag en enkel tidslinje over de viktigste hendelsene i personens liv eller arbeid, og legg til navn på folk og steder som går igjen. Da ser du raskt hull, motsigelser og spennende vendepunkter som er verdt å spørre om.

Del materialet i tre bunker: det du vet sikkert og ikke trenger å spørre om, det du vil ha bekreftet, og det du ikke vet. Den siste bunken blir ryggraden i intervjuguiden. Den første bunken skal du bruke til å vise at du har gjort hjemmearbeidet, uten å lese opp en biografi.

Hold til slutt en egen side med ting du ikke skal ta med. Privat informasjon du kom over, rykter og opplysninger om pårørende hører sjelden hjemme i en profil. Å bestemme dette på forhånd gjør det lettere å stå imot fristelsen når du sitter midt i samtalen.

• Lag en tidslinje med personer og steder
• Sorter i kjent, bekreftelse og ukjent
• Skriv en liste over det du lar ligge

Den vanligste feilen er å gå seg bort i detaljer som aldri kommer til å bli brukt. Du kan lese i dager og likevel ikke vite hva profilen skal handle om. Gå tilbake til vinkelen du skrev ned i starten, og spør deg selv om det du leser nå hjelper den.

En annen feil er å gå inn i møtet med en ferdig konklusjon. Researchen skal gi deg et godt utgangspunkt, ikke et fasitsvar. Hvis personen forteller noe som motsier det du har lest, er det ofte der den beste historien ligger, og da må du være åpen nok til å legge planen til side.

Den tredje feilen er å glemme å sjekke navn og titler. Stavemåter, stillingsbetegnelser og stedsnavn er det første personen reagerer på hvis det er feil. Bruk ti minutter på dette før du leverer noe, og du unngår en uheldig start på samarbeidet.

• Hold deg til vinkelen når du leser
• Gå inn med spørsmål, ikke konklusjoner
• Dobbeltsjekk navn, titler og stedsnavn

Rutinen kan være kort. Først vinkel og spørsmål, deretter bred søking med notater om kilder, så kontroll av det viktigste og til slutt en tidslinje med tre bunker. Hele løpet kan gjøres på to til tre økter, og du kan bruke det samme oppsettet fra profil til profil.

Etter hvert som du øver, blir du raskere til å se hva som er verdt å følge opp. Men selv erfarne skribenter holder fast ved å skrive ned kildene, fordi det er den delen som redder deg når noen spør hvor en opplysning kom fra.

I kurset arbeider vi med akkurat dette gjennom øvelser, der du får tilbakemelding på kildeark, tidslinje og spørsmålsliste. Du trenger ingen forkunnskaper, bare nysgjerrighet og vilje til å være nøyaktig.