Skriftlig spørsmålsark eller fri samtale: hva fungerer best
Anders Bakken
5 min lesetid
To måter å forberede et intervju på, satt opp mot hverandre: det ferdige spørsmålsarket og den åpne samtalen med stikkord. Her er det jeg anbefaler kursdeltakerne, og hvorfor.
To måter å gå inn i en samtale på
Når deltakerne på kurset skal forberede sitt første portrettintervju, havner de nesten alltid i én av to leire. Den ene leiren skriver et fullstendig spørsmålsark, med nummererte spørsmål i en fast rekkefølge, og tar det med seg som en slags trygghet. Den andre leiren skriver bare noen få stikkord på en lapp og håper at samtalen finner sin egen form.
Begge valgene har gode grunner for seg, og begge kan gå galt. Jeg har selv brukt begge metodene gjennom mange år som fotograf på reportasjeoppdrag, der jeg ofte satt og snakket med folk før jeg løftet kameraet. Derfor vil jeg stille dem opp mot hverandre på en ryddig måte, slik vi gjør i modulen om intervjuforberedelse.
Poenget er ikke å kåre en vinner for alle situasjoner. Poenget er å forstå hva hver metode gir deg, hva den koster, og hvordan du velger ut fra personen du skal møte og tiden du har til rådighet.
Spørsmålsarket: styrker og svakheter
Et ferdig skrevet spørsmålsark gir ro. Du vet at du har dekket det du kom for, og du har tenkt gjennom ordlyden på vanskelige spørsmål på forhånd. Det er særlig nyttig når du har kort tid, når temaet er følsomt, eller når du er ny i rollen og nervene tar plass i hodet.
Svakheten er at arket lett blir et manus. Intervjueren leser, ser ned i papiret og glemmer å lytte. Da overhører du den setningen som egentlig var historien, fordi den kom på et tidspunkt arket ikke hadde planlagt for. Den intervjuede merker også raskt at spørsmålene er pakket inn på forhånd, og svarer gjerne tilsvarende ferdig.
I kurset bruker vi derfor arbeidsarket som et kart og ikke som en rute. Du har det foran deg, men du lar blikket være på personen.
- Gir trygghet og full dekning av temaene
- Egner seg ved kort tid og følsomme temaer
- Risikerer at du leser i stedet for å lytte
Den åpne samtalen: styrker og svakheter
Med bare stikkord får samtalen rom til å bevege seg. Du følger det personen faktisk sier, og de beste detaljene dukker ofte opp i de sidesporene du aldri kunne ha planlagt. Mange deltakere merker at tonen blir mykere, og at den intervjuede snakker mer fritt når den ikke føler seg avhørt.
Prisen er uorden. Uten struktur kan du komme hjem og oppdage at du mangler det grunnleggende: årstall, navn på stedet, hvordan noe egentlig hang sammen. Du kan også bli sittende og improvisere spørsmål i øyeblikket, og de blir sjelden like presise som de du hadde tid til å formulere hjemme.
Den åpne metoden krever dessuten trening i å styre uten å virke styrende, og det er en ferdighet som kommer med øvelse, ikke ved første forsøk.
Et eksempel fra en kursøvelse
I en av øvelsene våre intervjuet en deltaker, la oss kalle henne Kari, en pensjonert hjelpepleier om hennes tid i hjemmetjenesten. Kari hadde skrevet tolv spørsmål og fulgte dem nøye. Samtalen ble korrekt, men flat, og i teksten etterpå manglet det en åpning.
I andre runde brukte hun samme research, men reduserte arket til fem temaer med ett åpningsspørsmål hver. Midt i samtalen nevnte hjelpepleieren en gammel nøkkelring hun fortsatt bar på. Kari la arket vekk og spurte om den. Det ble hele åpningen i profilen.
Forskjellen lå ikke i at den ene metoden var smartere. Den andre ga plass til det uventede, mens første runde hadde gitt henne trygge rammer å bygge på.
Min anbefaling: et ark med få, bevisste spørsmål
Jeg anbefaler en blanding som lener seg mot den åpne samtalen. Skriv ned fem til åtte temaer, og formuler bare åpningsspørsmålet og to eller tre vanskelige spørsmål ordrett. Resten er stikkord. Da har du struktur der den trengs og frihet der samtalen fortjener det.
Legg til en linje øverst på arket med det du absolutt må ha med hjem, som navn, tall og tidsrekkefølge. Skriv også ned hvordan du vil forklare rammene for den intervjuede: hva intervjuet skal brukes til, hvordan sitater gjengis, og når personen får se resultatet. Det er en del av tryggheten som gjør samtalen bedre.
Er du helt ny, start med mer struktur og trapp ned for hvert intervju. Er personen sjenert eller temaet sårbart, hold deg nærmere arket i begynnelsen.
- Fem til åtte temaer, ikke tjue spørsmål
- Skriv ordrett bare åpningen og de vanskelige spørsmålene
- Sett de faktaopplysningene du må ha øverst
- Forklar rammene for sitater og godkjenning før du starter
Slik øver du før det første intervjuet
Ta en venn eller et familiemedlem og gjør et kort prøveintervju på femten minutter. Gjør det først med fullt ark, og så med bare stikkord om et annet tema. Ta opp begge, hør dem igjen etterpå, og legg merke til hvor du avbrøt, hvor du lyttet, og hvor stillheten ga det beste svaret.
Notér hva som fungerte i en kort loggbok. Etter noen runder ser du et mønster i din egen stil, og da blir det lettere å velge riktig metode til neste oppdrag.
Denne typen øvelse er hjertet i modulen om intervjuforberedelse, der du får tilbakemelding på både arket og gjennomføringen.
Det ferdige spørsmålsarket og den åpne samtalen er to verktøy, ikke to leirer. Arket gir ro og dekning, samtalen gir liv og det uventede. For de fleste portretter er en mellomting best: få bevisste spørsmål, tydelige rammer og villighet til å legge papiret bort når personen sier noe verdt å følge. Øv på begge, så vet du hva du trenger neste gang du setter deg overfor et menneske.