Sjekkliste før du bestemmer deg for hvordan intervjuet legges opp
Anders Bakken
5 min lesetid
Før du setter deg ned med en person du skal skrive om, er det noen valg som bør være tatt. Her er en sjekkliste for spørsmål, rekkefølge, arbeidsark og trygge rammer.
Hva skal intervjuet egentlig brukes til?
Det første punktet på listen er det som oftest hoppes over: hva skal samtalen ende i? En kort profil på en halv side krever andre spørsmål enn et langt portrett med flere scener og bilder. Skriv ned i én setning hva leseren skal sitte igjen med, og la den setningen henge over arbeidsarket.
Når formålet er klart, blir det lettere å si nei til gode, men uvesentlige temaer. Mange nybegynnere samler for mye materiale og drukner i det når teksten skal bygges. Et tydelig formål gir deg en grense for hvor langt samtalen skal gå.
Sjekk også hvem som er mottakeren. Skriver du for en lokal forening, et bladprosjekt eller en egen nettside? Ordvalg, lengde og hvor personlig du tør å bli, følger av svaret.
- Formulér formålet i én setning
- Avgjør omtrentlig tekstlengde før du lager spørsmål
- Bestem om bilder skal være med fra start
Er researchen god nok til å stille gode spørsmål?
Et intervju blir aldri bedre enn det du vet før du kommer. Du trenger ikke kunne alt, men du bør kunne de grunnleggende faktaene uten å spørre om dem. Da kan tiden brukes på det bare personen selv kan fortelle: valg, tvil, minner og meninger.
Gå gjennom det du har funnet og skill mellom det du har bekreftet og det du bare har lest ett sted. Marker det som er usikkert, og ta det opp som spørsmål i stedet for å presentere det som kjent. Det er både ryddigere og mer respektfullt overfor den intervjuede.
Lag en kort oversikt over årstall, navn og steder som kan dukke opp. Den kan ligge ved siden av arbeidsarket og spare deg for avbrudd midt i en god setning.
- Skill bekreftede fakta fra løse påstander
- Noter tre ting du ikke vet og vil finne ut
- Ta med en kort tidslinje i lommen
Spørsmålene: åpne, konkrete og i en rekkefølge som bærer
Gode spørsmål begynner ofte med hvordan og hva skjedde da. De inviterer til fortelling i stedet for ja og nei. Gå gjennom listen din og strek under alle som kan besvares med ett ord. Skriv dem om, eller ha et oppfølgingsspørsmål klart.
Rekkefølgen betyr mer enn mange tror. Start med noe lett og konkret, gjerne en dag, en gjenstand eller et sted, og la de tyngre temaene komme når tilliten har fått tid. Spar det som kan oppleves som ubehagelig til midten eller senere, og avslutt med noe som lar personen puste ut.
Ikke bind deg til listen. Den er et støttehjul, ikke et manus. Den beste tråden dukker ofte opp fra et svar du ikke forutså, og da må du kunne forlate arket og følge den.
- Omskriv alle spørsmål som gir ja eller nei
- Plasser de vanskeligste temaene etter oppvarmingen
- Ha et avsluttende spørsmål som åpner for tillegg
Arbeidsarket: slik bruker du det under samtalen
Et arbeidsark er ikke en lang liste. Ett ark med hovedtemaer, noen nøkkelspørsmål og plass til notater er nok. Del det gjerne i tre kolonner: det du vil vite, det du hører, og det du vil følge opp senere.
Bruk margen til å merke hvor i opptaket noe viktig ble sagt, for eksempel med et omtrentlig klokkeslett. Det sparer deg for lange runder med avskrift. Sett også et tegn ved setninger som kan bli sitater, så du husker å sjekke ordlyden etterpå.
Prøv arket på en kollega eller et familiemedlem før du møter den du skal intervjue. Du oppdager raskt hvilke spørsmål som låter stive når de sies høyt, og hvilke som fungerer fint.
- Én side, tre kolonner
- Merk tidspunkt på viktige passasjer
- Test spørsmålene høyt på en kjent person
Rammer som gjør at den intervjuede føler seg trygg
Tryggheten starter før dere møtes. Forklar kort hva teksten skal brukes til, hvor den skal publiseres og omtrent når. Si fra om du tar opptak, og spør om det er greit. Mange blir roligere bare av å vite hva som skjer.
Velg et sted der personen kjenner seg hjemme og kan snakke uten å bli avbrutt. En kafé med høy musikk gir dårlig lyd og dårlig stemning. Avsett nok tid, og si tydelig hvor lenge du regner med å trenge.
Avklar også hva som skjer etterpå. Skal personen lese teksten før publisering, eller bare sitatene? Lov bare det du faktisk kan holde. En ryddig avtale i begynnelsen forhindrer misforståelser som er vanskelige å rette opp i ettertid.
- Si fra om opptak og bruk av materialet
- Velg et rolig og kjent sted
- Avtal på forhånd hvordan godkjenning foregår
Siste kontroll før du trykker på opptak
Rett før du drar, gå gjennom en kort sluttsjekk. Fungerer opptaksutstyret, og er batteriet fulladet? Har du en reserve, for eksempel notatblokk og penn? Ta en kort testprøve av lyden, for lite er mer irriterende enn en dårlig åpning.
Les gjennom formålssetningen og de tre viktigste spørsmålene en gang til. Spør deg selv om du kan stå inne for hvert av dem overfor personen du skal møte. Hvis noe føles som et forsøk på å lokke fram noe, stryk det.
Til slutt: kom i god tid, og bruk de første minuttene på å bli kjent. Samtalen du får når begge er til stede, er nesten alltid bedre enn den du planla.
- Test lyd og batteri
- Ha notatblokk som reserve
- Kom i god tid
En god intervjuforberedelse handler mindre om å ha alle svarene og mer om å ha gjort de riktige valgene på forhånd: formål, research, spørsmål, arbeidsark og rammer. Gå gjennom sjekklisten med ro, og tilpass den til den du skal møte. Da kan oppmerksomheten din være hos personen foran deg, og det er der de beste historiene dukker opp.