Sjekkliste for bakgrunnsresearch før du bestemmer deg for å skrive

Før jeg begynner å lete i kilder, stiller jeg meg et enkelt spørsmål: hva er det jeg vil fortelle om denne personen, og hvorfor akkurat nå? En profil som mangler en grunn til å eksistere, blir ofte en oppramsing av fakta. Skriv ned i én eller to setninger hva historien handler om, og se om du fortsatt synes den er interessant etter en dag.

Tenk også gjennom hva leseren får ut av teksten. En lokal håndverker, en frivillig eller en forsker kan alle være gode portretter, men bare hvis du ser en vinkel som går utover tittel og arbeidssted. Sjekklisten starter derfor med motivasjonen din, ikke med søkemotoren.

Kursdeltakerne mine undervurderer ofte dette punktet. De begynner å samle materiale uten retning og ender med tretti åpne faner og ingen tydelig plan. En kort arbeidshypotese, som du gjerne endrer underveis, holder researchen ryddig og gjør det lettere å se hva som er relevant.

• Formuler saken i to setninger
• Skriv ned hvem som er leseren
• Noter hva du allerede vet og hva du bare antar

Kartlegg tilgjengelige kilder før du bestemmer deg. Det kan være tidligere intervjuer, offentlige dokumenter, organisasjonsopplysninger, lokalhistoriske arkiver, bibliotekets samlinger eller personens egne publiserte tekster. Lag en enkel oversikt med kilde, hva den sier og hvor sikker du er på den. Da ser du raskt om grunnlaget er tynt.

Skill mellom førstehåndskilder og gjengivelser. En påstand som står i tre artikler, kan stamme fra én og samme feil. Jeg prøver alltid å finne opprinnelsen, enten det er et dokument, en protokoll eller en person som var til stede.

Vær også tydelig på hvem som eier materialet. Bilder, brev og private opptak krever tillatelse før de brukes. Å finne ut dette tidlig sparer deg for en ubehagelig overraskelse når teksten nærmer seg ferdig.

• Lag en kildeliste med sikkerhetsgrad
• Finn opprinnelsen bak gjentatte påstander
• Avklar bruksrett for bilder og dokumenter

Kildekritikk er ikke et avsnitt du gjør til slutt, men en vane gjennom hele arbeidet. For hvert faktum du vil bruke, spør du: hvem sier dette, hvordan kan vedkommende vite det, og finnes det en uavhengig kilde som sier det samme? Det som bare er hevdet av personen selv, kan stå som hans eller hennes beskrivelse, ikke som fastslått fakta.

Vær oppmerksom på årstall, stillingstitler og stedsnavn. Det er her de fleste små feilene sniker seg inn. Jeg markerer med to farger i arbeidsarket: grønt for dobbeltsjekket, gult for det som fortsatt venter på bekreftelse.

Hvis du ikke klarer å kontrollere noe viktig, er det et tegn på at du enten må spørre personen direkte under intervjuet eller droppe opplysningen. Det er bedre å utelate enn å gjette.

• Dobbeltsjekk årstall og titler
• Merk usikre opplysninger tydelig
• Spar uavklarte spørsmål til intervjuet

God research avslører hullene. Når du har gått gjennom kildene, skriver du ned det du fortsatt lurer på. Disse spørsmålene blir ryggraden i intervjuforberedelsen, og de gir deg en grunn til å møte personen i stedet for å bare bekrefte det du leste.

Ikke fyll hullene med antakelser. Det er fristende å skrive at noen «alltid har vært» interessert i noe, når du egentlig bare har sett det i én kilde. Skriv heller et spørsmål i margen og ta det med deg.

Lag gjerne en liste i tre deler: det du vet sikkert, det du tror, og det du ikke vet. Den listen viser også om du har nok til å gå videre, eller om du trenger flere dager i arkivene før du tar kontakt.

• Skriv ned hva du ikke vet
• Skill sikkert fra antatt
• Bruk hullene som utgangspunkt for spørsmål

Research tar lengre tid enn de fleste regner med. Sett av tid til selve letingen, til å lese grundig og til å ordne notatene dine. Mange deltakere bruker dobbelt så lang tid som planlagt første gang, og det er helt normalt. Planlegg heller romslig enn stramt.

Avklar også hvordan du vil oppbevare materialet. Notater om en levende person er noe du har et ansvar for. Lagre dem et sted du kontrollerer, og la ikke private opplysninger ligge åpent i delte mapper.

Tenk til slutt gjennom rammene med personen: vet vedkommende at du undersøker, og hva har du sagt om formålet? Ærlighet om hva teksten skal brukes til, er en del av håndverket og legger grunnlaget for tillit i selve samtalen.

• Sett av romslig tid til research
• Oppbevar notater trygt
• Vær åpen om formålet fra første kontakt

Mengden du har funnet, er verdiløs hvis du ikke finner det igjen. Jeg bruker ett dokument per person, delt i tidslinje, nøkkelfakta, sitater fra andre kilder og åpne spørsmål. Hver opplysning får en kildehenvisning, slik at du kan gå tilbake når noe skal kontrolleres.

Skriv gjerne en kort oppsummering på én side, som du kan ta med deg inn i intervjuet. Den tvinger deg til å velge hva som faktisk betyr noe, og viser leseren din viktigste funn på et blikk.

Når notatene er ordnet, kan du endelig svare på det opprinnelige spørsmålet: er dette en historie jeg vil og kan fortelle? Hvis svaret er ja, er du godt rustet. Hvis du nøler, har du fått en verdifull pekepinn før du investerte mer tid.

• Ett dokument per person
• Kildehenvisning ved hver opplysning
• Ensides oppsummering til intervjuet