Primærkilde og sekundærkilde: to ord som styrer hele research-arbeidet
Anders Bakken
5 min lesetid
Skillet mellom primær- og sekundærkilder høres akademisk ut, men det avgjør hvor trygt du kan skrive om et menneske. Her forklares begrepene med eksempler fra profilarbeid.
Hva ordene betyr uten fagsnakk
En primærkilde er noe som kommer direkte fra den det gjelder, eller fra den som var til stede: en samtale du selv fører, et brev, en egen kronikk, et årsregnskap, et referat signert av dem som satt i møtet. En sekundærkilde er en som beskriver, gjengir eller tolker primærkilden. Avisartikler om personen, oppslag på nettsider og det naboen husker, hører hjemme her.
Forskjellen handler om avstand. Hver gang en opplysning går gjennom en ny person, kan noe bli avrundet, glemt eller pyntet på. Derfor teller nærhet til hendelsen mer enn hvor mange som gjentar den. Ti nettsider som skriver det samme, kan alle ha hentet det fra én enkelt feil.
Som instruktør i foto og visuell fortelling merker jeg det samme med bilder: et originalbilde med kjent opphav sier mer enn en kopi som har gått gjennom flere hender. Prinsippet er det samme for tekst.
Hvorfor skillet betyr noe for en profil
En profil bygger på tillit. Personen du skriver om, slipper deg tett på, og leserne regner med at det du forteller om vedkommende stemmer. Sier du at en gründer startet bedriften i 2009, bør du kunne peke på noe som viser det, og ikke bare på at tre artikler skriver det samme.
Skillet hjelper deg også å planlegge. Sekundærkildene bruker du først, til å skaffe oversikt og finne gode spørsmål. Primærkildene, og aller mest selve intervjuet, bruker du til å sjekke og utdype. Slik går du inn i samtalen med forarbeid, men uten ferdige svar.
Kursdeltakere forteller ofte at de leste mye, men ikke visste hva de kunne stole på. Da er det sjelden mangel på materiale som er problemet. Det mangler en sortering som sier hva som er førstehånds og hva som er gjengitt.
Slik sorterer du kildene dine i praksis
Lag et enkelt ark med tre kolonner: hva påstanden er, hvor du fant den, og hvor mange ledd den har gått gjennom. Skriv inn hver opplysning du tenker å bruke. Det tar litt tid, men du ser raskt hvilke påstander som hviler på ett løst grunnlag.
Merk kilder du har sett selv, og kilder du bare har hørt om. Noe du har sett med egne øyne eller i originaldokumentet, får en annen vekt enn en henvisning i en annen tekst. Noter også dato, for opplysninger eldes. Stillingstittelen fra for fem år siden kan være feil i dag.
Når to uavhengige kilder sier det samme, står du sterkere. Uavhengige betyr at de ikke har hentet fra hverandre. Se etter spor: samme formulering, samme feil, samme bilde. Slike likheter avslører ofte at det bare finnes én kilde bak de mange.
- Skriv ned hvor hver opplysning kommer fra, mens du leser
- Skill mellom det du har sett selv og det du har lest
- Noter publiseringsdato på alt du bruker
- Sjekk om to kilder egentlig er én
Vanlige feller i bakgrunnsarbeidet
Den vanligste fellen er å la gjentakelse bli sannhet. En opplysning som står overalt, føles trygg, men kan ha begynt som en misforståelse. Et eldre intervju der personen selv ble sitert feil, kan sirkulere i årevis og ende som fast stoff i alle presentasjoner.
En annen felle er å la sekundærkilder bestemme vinkelen din. Leser du ti oppslag som alle fremstiller personen som en suksesshistorie, ender du lett med de samme spørsmålene som alle har stilt før deg. Prøv heller å notere hva ingen har spurt om.
Den tredje fellen er å glemme å vurdere avsenderen. En bedrifts egen nettside er en primærkilde for hva bedriften vil si om seg selv, men ikke nødvendigvis for hva som er sant. Spør alltid hvem som har skrevet, og hva de ønsker at du skal tro.
Et lite eksempel fra et kursoppdrag
Tenk deg en deltaker, la oss kalle henne Ingrid, som skulle skrive om en lokal bokbinder. På nettet fant hun en artikkel som sa at verkstedet var over femti år gammelt. Tre andre sider sa det samme. Hun skrev det inn i arket sitt og la merke til at alle fire henviste til den samme eldre artikkelen.
Så ringte hun bokbinderen og spurte pent. Verkstedet hadde skiftet eier og navn, og det nåværende hadde vært i drift i nitten år. Den eldre historien tilhørte forgjengeren. Hadde Ingrid stolt på gjentakelsen, ville profilen hatt en feil i første avsnitt.
Poenget er ikke at nettsidene løy. De gjentok bare. Det ene telefonanropet var en primærkilde, og den veide tyngre enn fire sekundære til sammen. Slike små kontroller koster minutter og sparer deg for rettelser.
Ta med deg dette inn i neste intervju
Før du setter deg ned med en person, bør du kunne si hva du vet fra førstehånd, hva du har fra andre, og hva du ennå ikke har sjekket. Det siste er listen du tar med deg som spørsmål. Intervjuet blir bedre når det delvis er en samtale om det du er usikker på.
Bruk også kildearket etter intervjuet. Når personen bekrefter, retter eller utdyper, oppdaterer du arket. Da har du en oversikt som gjør det lett å svare hvis noen spør hvor du har noe fra, enten det er en redaktør, en leser eller personen selv.
Husk at kildekritikk ikke er mistro mot mennesker. Det er en måte å vise respekt på, fordi du tar det de forteller på alvor nok til å få det riktig.
Primærkilde og sekundærkilde er to enkle ord som gir deg et fast punkt i research-arbeidet: spør hvor nær kilden står hendelsen, og hvor mange ledd opplysningen har gått gjennom. Med et enkelt kildeark og noen få kontrollsamtaler blir profilene dine både tryggere og mer interessante, fordi du møter personen med forarbeid og ikke med antakelser.