Fem vanlige feil i profilstruktur, og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser i første utkast, er at profilen begynner med en oppsummering. Skribenten har fått mye stoff og vil fortelle leseren alt med en gang: hvem personen er, hva hun gjør og hvorfor hun er interessant. Resultatet blir en åpning som svarer på spørsmål leseren ennå ikke har stilt.

En bedre åpning henter en enkelt situasjon, en replikk eller et detaljert bilde fra møtet. Leseren trenger ikke vite alt i første setning, bare nok til å ville lese neste. I kurset øver vi på å skrive tre ulike åpninger til samme profil og velge den som lover mest uten å røpe poenget.

Spør deg selv hva en fremmed ville merke seg om de så scenen utenfra. Det er ofte et bedre utgangspunkt enn det du syntes var viktigst da du satt med notatene.

• Start med en konkret scene, ikke en presentasjon
• Skriv tre åpninger og velg den som skaper nysgjerrighet
• Spar sammendraget til etter at leseren er med

Mange utkast leses som en rekke fine avsnitt som ikke henger sammen. Hvert avsnitt holder seg alene, men teksten mangler en retning. Det skjer når skribenten følger intervjuets rekkefølge i stedet for en egen idé om hva profilen handler om.

Før du skriver, formuler hva profilen er om, i én setning. Ikke emnet, men påstanden. «Hun driver et lite bakeri» er et emne. «Hun har bygget bakeriet på å si nei til vekst» er en tråd. Alt du tar med, skal enten støtte eller utfordre den.

Vi bruker en enkel mal der hvert avsnitt får en linje om hva det bidrar med. Finner du ikke svar, er avsnittet kandidat for å strykes, selv om materialet er godt.

• Skriv profilens påstand i én setning før du begynner
• Gi hvert avsnitt en linje om hva det bidrar med
• Stryk gode detaljer som ikke tjener tråden

Etter grundig research og et langt intervju er det vanskelig å kaste noe. Jo mer arbeid du har lagt ned, desto sterkere er trangen til å vise det. Profilen blir da en oppramsing av fakta, årstall og sitater uten rom for leseren.

Husk at leseren ikke ser arbeidet ditt, bare teksten. En detalj som ikke bærer tråden, svekker det som gjør det. Jeg ber deltakerne markere hva de er helt sikre på å ville ha med, og hva de bare er glad i. Det siste er som regel det som må ut.

Det du stryker, er ikke bortkastet. Det har gitt deg trygghet i det du skriver, og noe av det kan bli en bildetekst eller en faktaboks.

• Skill det du trenger fra det du er glad i
• Tenk bildetekst eller faktaboks for det som ikke passer

Et vanlig mønster er å bruke sitater til å formidle fakta. «Jeg startet firmaet i 2009 og har nå fem ansatte» er et sitat som ikke trenger å være det. Fakta kan du skrive selv, kort og nøytralt.

Sitater er best når de viser personen: tonefall, tvil, humor, måten hun velger ord på. La dem stå der teksten ikke kan erstatte stemmen. Rundt dem bør du skrive så leseren forstår hvorfor akkurat dette sies akkurat her.

Pass også på at sitatene ikke gjør hele arbeidet med overgangene. Skriv selv bindeleddene, så profilen får din rytme og ikke bare personens. Presis gjengivelse av sitater har egen plass i kurset, men strukturen avgjør hvor de fungerer best.

Mange profiler ender fordi skribenten gikk tom for stoff. Siste avsnitt er et sitat som ikke avrunder noe, eller en oppsummering som gjentar åpningen med andre ord. Leseren sitter igjen uten følelsen av at noe ble landet.

En god slutt henter ofte tilbake noe fra begynnelsen, men med ny betydning etter alt leseren har fått vite. Det kan være scenen fra åpningen sett fra en annen vinkel, eller en liten handling som sier mer enn en konklusjon.

Unngå å forklare poenget til slutt. Har tråden holdt gjennom teksten, trenger ikke leseren å bli fortalt hva de skulle sitte igjen med. Skriv slutten tidlig i prosessen, så vet du hvor teksten er på vei.

• Hent tilbake noe fra åpningen med ny mening
• Unngå å forklare poenget i siste setning

Den siste feilen er at skribenten er for nær teksten til å se strukturen. Du vet hva du mente, og leser det inn i setningene. Derfor bygger kurset på tilbakemelding: en annen leser ser straks hvor tråden brytes.

Selv alene kan du hjelpe deg. La utkastet ligge over natten og les det høyt. Der du snubler eller mister interessen, er det et strukturproblem, ikke et språkproblem. Skriv i margen hva hvert avsnitt gjør, og se etter dem som gjør det samme.

Revisjon handler mest om å flytte og stryke, ikke om å pusse setninger. Pusser du før strukturen sitter, polerer du avsnitt som kanskje skal bort.

• Les utkastet høyt og merk der du mister tråden
• Flytt og stryk før du pusser setninger